Eller en annen setning jeg kom over: «Vi må ha fokus på å skape et mulighetsrom slik at vi kan adressere utfordringene våre». Hva betyr det? «Fokus» hører hjemme hos dem som sysler med fotografering. «Mulighetsrommet» vet jeg ikke hvor du finner. Men et godt norsk ord er «muligheter».

«Å adressere» driver postkundene med. Riktig adresse er viktig, men her har vi bare oversatt det engelske begrepet «to adress». Det betyr å gi oppmerksomhet til et tema eller å ta opp en utfordring eller problem. Men hva betyr setningen jeg gjenga over? Jeg leser det som at vi må ha takhøyde for å ta opp problemene våre. Eventuelt enda enklere; vi må løse problemene våre.

Hvorfor snakker ledere sånn? Én grunn er nok fag. Økonomer snakker med og til økonomer. Jurister, leger og andre akademikere har sitt eget stammespråk. Akkurat som en snekker, fisker eller bilmekaniker har sine ord og vendinger som bare de innvidde skjønner.En annen grunn er at ledere har behov for å imponere. En tredje grunn er påvirkning fra konsulenter og engelsk faglitteratur.

Vi som sysler med kommunikasjon har også begreper du ville sprunget til mulighetsrommet for å finne svar på. Som «ingress», «byline», «horeunge», «feature» og «font». Det beste rådet jeg kan gi mot stammespråk er at du må tenke på hvem du snakker med. Som radioprogramleder så jeg alltid for meg bestemoren min da jeg snakket. Ikke noe vondt sagt om henne, men om jeg hadde dosert om «EBIT» og «shareholder value» ville hun nok skiftet kanal.

«I have a dream,» sa Martin Luther King. Min drøm er at vi snakker så vi blir forstått, så slipper jeg å adressere denne utfordringen igjen.

Jeg snakker ikke om bøndene som har fått rikelig med vann til sine avlinger. Eller paraplyprodusentene. Nei, det er reiseselskapene som gnir seg i hendene for hver uanmeldte regnværsdag. Jeg satset på sommer- ferie i hjemlandet i år. Vel vitende om at det var et risikoprosjekt. Men siden det ikke var all verdens til vær i fjor, kunne man jo håpe på bedre tider i år. Vi er jo optimister, må vite.
En gang i løpet av juli sluttet jeg å følge med på værmeldingene. Og avisenes forsider med løfter om at «nå kommer finværet», ble etter hvert til historien om han som ropte «ulv» uten grunn.

Min positive innstilling til syden- tur neste år har økt proporsjonalt med time for time-varselet til yr.no. En uke ble raskt til to uker. Og nå diskuterer vi en tredje uke. Det var godt å komme tilbake på jobb før den fjerde sydenuken gjorde
seg gjeldende.

Hverdagen er her og skal være her lenge. Derfor forsøker jeg å gjøre stas på den. Ha det moro på jobben. Og så slipper man å irritere seg over upresise værvarsler. Det eneste som er sikkert er at jeg skal kjøpe meg varme neste sommer.
Inntil da – ha et godt jobb-år!

Skjermdump av min Facebook-profil

En undersøkelse som ble lagt fram på Forskningsdagene i fjor, viser at seks av ti Facebookbrukere skriver på dialekt. Det er de yngste som leder an. Åtte av ti 15-åringer skriver på dialekt, mens bare én av fire over 30 år gjør det.

Elektroniske papirlapper

Da jeg gikk på videregående fikk vi timene til å gå ved å skrive lapper til hverandre. Og de ble skrevet på dialekt: “Ka du syns om ho nye dama i klassn?” kunne for eksempel vært en helt reel lapp. Nå har vi tatt lappeskrivinga over på SMS og Facebook.

Dialektdebatten blusset opp

Sist uke raste dialektdebatten igjen etter at det ble klart at Ingerid Stenvold får snakke dialekt i Dagsrevyen. Det engasjerer mer hvordan en programleder snakker, enn innholdet i sendingene. Selv synes jeg det er sjarmerende å høre de mange forskjellige dialektene rundt i landet.

Melding fra mor

“Ka dåkk gjør?” er ikke ei uvanlig FB-melding fra min mor. Når FB erstatter telefonsamtalen skaper det nærhet å skrive på dialekt. Obama sa at FB og YouTube gjør avstandenene i verden mindre. Jeg mener dialekt gjør avstanden fra nord til sør minde. Ka dåkk trur?

Fakisimile fra SVTs side om iPhone-appen Play.

SVT ber Applesjef Steve Jobs om å godkjenne SVTs nye Play-applikasjon så fort som mulig. I løpet av ett døgn har 90.000 lesere signert på oppropet. Nok et fantastisk trekk av SVT. Sist de slo til var i lisenskampanjen “Tack”.

Men ikke la deg lure. Dette er bare et markedsføringstriks fra SVT sin side. Appen har ligget til godkjenning hos Apple i kun kort tid. Likevel er dette et glimrende eksempel på en fantastisk måte å bruke nettet på.

Vinje har i sine år som språkjustitiarius raljert over dialektbruk i NRK. Da TV 2 startet sine sendinger i 1992 lot kanalen sine medarbeidere snakke dialekt også i nyhetssendingene. Jeg tror de færreste har problemer med å få med seg hva som blir sagt fra Bergen-kanalens ansatte.

Dialekthaterne har derimot skapt et skille mellom bygd og by – nord og sør, øst og vest. Jeg er glad jeg flyttet til Oslo i år 2000 (er opprinnelig Lofoting), og ikke på 70-tallet da boligannonsene tok avstand fra nordlendinger. Nyansatte i NRK måtte legge om dialekten. Man skulle prate pent, må vite. I stedet fikk de ødelagt sitt muntlige spåk.

Som tidligere mangeårig NRK-er har jeg vært opptatt av godt språk. Men det er fullt mulig å ha godt språk på dialekt. Jeg har hatt gleden av å jobbe med Ingerid Stenvold i flere år og sjelden sett en så aktet programleder blant det norske folk.

Det står respekt av avgjørelsen om å la Ingerid la sine målselvstoner strømme ut til Dagsrevyens seere.

Mye har endret seg i livet mitt i løpet av de 13 årene som har gått siden jeg la min første stemme i urnen. Den største endringen er at jeg har tre barn i alderen 0 til 5 år. Det er ifølge SSB nesten 1,1 millioner barn under 18 år i Norge i 2009. Veldig forenklet betyr det at det er ca 2 millioner foreldre som bør være opptatt av familie og skolepolitikk. Det er mange stemmer.

Jeg er engasjert og interessert i de fleste samfunnsspørsmål, men det er likevel noen områder som kanskje burde oppta meg mer for tiden: Barnehagepolitikk, fedrekvote og kontantstøtte har vært mest aktuelt de siste fem årene. Nå venter snart skolegang for eldstemann. I dag leste jeg i Aftenposten at jeg det står så som så til med SFO-tilbudet her i landet. Jeg bor i en av de dyreste SFO-kommunene i landet – Skedsmo. Over 2.700 kroner i måneden for å være langt færre timer på SFO enn i barnehagen.

Pris er en ting. Innhold i tilbudet er like viktig. Enten det er skole eller SFO. Vår skole har prøvd ut heldagsskole; vært en såkalt forsøksskole. Det ble med forsøket. For meg er det mange områder som er viktig innenfor skolepolitikken. Og når man går gjennom programmene til partiene er det mange gode forslag på tvers av partigrensene, men også forskjeller. Flere privatskoler eller bare offentlige skoler. Karakterer i barneskolen eller ikke.

Når tenårene melder seg er det videregående som gjelder. Og etter det høyere utdanning. Samtidig blir foreldre og besteforeldre eldre og trenger kanskje en sykehjemsplass. Eller en hjerteoperasjon. Kanskje er man gjeldfri og må betale formuesskatt.

20 minutter i bil eller 45 minutter med buss? Det er alternativene for å komme seg på jobb. Jeg burde være opptatt av samferdselspolitikk også. Som i og for seg er miljøpolitikk. I hva slags stand skal vi overlevere jorden til vår etterkommere? Sånn kunne jeg fortsatt i en lang rekke med samfunnsspørsmål som man burde gjøre opp status på for egen del før valget.

Derfor er jeg mer opptatt av ideologi og retning på politikken enn de konkrete løftene. For det første må vi skape før vi deler. Vi må tenke langsiktig når vi tar våre valg og vi må fortsatt være frie tenkende mennesker som gjør vår plikt før vi krever vår rett. Partislalom for å oppnå mest for seg selv i den situasjonen du er akkurat nå er den mest egoistiske tankegangen som finnes.

Dette viser i all sin tydelighet det absurde i at mydighetene deler ut konsesjoner til radio og TV. Tenk om vi skulle hatt det samme for norske aviser, eller for den del norske nettmedier. Da hadde Tom Toresen ikke fått tid til å lese mer enn værvarsler om sommeren. For dem er det mange av!

Frikanalen når potensielt ut til 1 millioner nordmenn. En nisjekanal skal være glad om man oppnår 2 prosent markedsandel. NRK2 hadde 2. august et snitt på 24.000 seere, og det er en kanal som når ut til hele Norges befolkning.

Jeg kan jo ta feil – Frikanalen kan bli en seermagnet – men jeg tror det ikke.

Faksimile VG 8. juli 2009

Det finnes eksempler på at man blir blendet av en søkerliste med mange profilerte personer. Men i VG-artikkelen sto det å lese: “Personalsjef i Oslo Politidistrikt, Grethe Solberg Larsen er klar over at en del av navnene på søkerlisten er profilerte personer. Men det er ifølge henne ikke primært talegaver som er det viktigste kriteriet for personen de ønsker i denne stillingen.”

Jeg var veldig spent på hvem Oslo-politiet kom til å ansette, søkerlisten tatt i betraktning. Det ble som personalsjefen sa (se faksimile fra VG).

For moro skyld tok jeg et søk i Retriever for å se hvor stor oppmerksomhet denne nyheten fikk (midt i agurktida). VG, Hegnar Online og Kamanje.com  var stedene som nevnte saken.

I skrivende øyeblikk er størstemann, Morten, og jeg ute og leker i skogen mens Mathias (3) og Markus (0) er inne på hytta med mamma. Vi har en haug av uleste aviser og bøkene står hjemme i hylla. Vi har ferie sammen med barna.

Jeg leste nylig om enkelte småbarnsforeldre som parkerer barna hos besteforeldre for selv å dra til syden. Jeg kan ikke begripe hvorfor man får barn dersom man ikke vil være sammen med dem i ferien.

Greit at småbarnslivet er hektisk, men det er likevel utrolig givende. Da får heller avisene brukes til å fyre opp peisen, og bøkene er sikkert like gode om noen år.

Fortsatt god ferie!