Hva opptar en småbarnsfar før valget

14. september skal jeg gjøre min borgerplikt for tiende gang (hvis vi tar med EU-avstemmingen i 1994). Jeg har vært tro mot min ideologiske overbevisning og avgitt stemme basert på det. Jeg utelukker ikke at det samme skjer i år.

Mye har endret seg i livet mitt i løpet av de 13 årene som har gått siden jeg la min første stemme i urnen. Den største endringen er at jeg har tre barn i alderen 0 til 5 år. Det er ifølge SSB nesten 1,1 millioner barn under 18 år i Norge i 2009. Veldig forenklet betyr det at det er ca 2 millioner foreldre som bør være opptatt av familie og skolepolitikk. Det er mange stemmer.

Jeg er engasjert og interessert i de fleste samfunnsspørsmål, men det er likevel noen områder som kanskje burde oppta meg mer for tiden: Barnehagepolitikk, fedrekvote og kontantstøtte har vært mest aktuelt de siste fem årene. Nå venter snart skolegang for eldstemann. I dag leste jeg i Aftenposten at jeg det står så som så til med SFO-tilbudet her i landet. Jeg bor i en av de dyreste SFO-kommunene i landet – Skedsmo. Over 2.700 kroner i måneden for å være langt færre timer på SFO enn i barnehagen.

Pris er en ting. Innhold i tilbudet er like viktig. Enten det er skole eller SFO. Vår skole har prøvd ut heldagsskole; vært en såkalt forsøksskole. Det ble med forsøket. For meg er det mange områder som er viktig innenfor skolepolitikken. Og når man går gjennom programmene til partiene er det mange gode forslag på tvers av partigrensene, men også forskjeller. Flere privatskoler eller bare offentlige skoler. Karakterer i barneskolen eller ikke.

Når tenårene melder seg er det videregående som gjelder. Og etter det høyere utdanning. Samtidig blir foreldre og besteforeldre eldre og trenger kanskje en sykehjemsplass. Eller en hjerteoperasjon. Kanskje er man gjeldfri og må betale formuesskatt.

20 minutter i bil eller 45 minutter med buss? Det er alternativene for å komme seg på jobb. Jeg burde være opptatt av samferdselspolitikk også. Som i og for seg er miljøpolitikk. I hva slags stand skal vi overlevere jorden til vår etterkommere? Sånn kunne jeg fortsatt i en lang rekke med samfunnsspørsmål som man burde gjøre opp status på for egen del før valget.

Derfor er jeg mer opptatt av ideologi og retning på politikken enn de konkrete løftene. For det første må vi skape før vi deler. Vi må tenke langsiktig når vi tar våre valg og vi må fortsatt være frie tenkende mennesker som gjør vår plikt før vi krever vår rett. Partislalom for å oppnå mest for seg selv i den situasjonen du er akkurat nå er den mest egoistiske tankegangen som finnes.

(U)vær i Radio Norge

Leser med stor undring DNs artikkel om værstriden mellom Radio Norge og Medietilsynet. Radio Norge har riktignok konsesjonsforpliktelser de skal følge, men dette er etter mitt skjønn et overgrep fra Medietilsynet.  Den tidligere AP-toppen – nå direktør for Medietilsynet – Tom Thoresen legger seg borti om værmeldingen er en del av nyhetene eller ikke. Det må være en redaksjonell avgjørelse som tas av Radio Norges redaktører. Nå ligger saken på bordet til Trond Giske (Ap). Tenk om kulturministeren og generalforsamlingen til NRK, skulle ringe Hans Tore Bjerkaas og mene noe om lengden på været i Dagsrevyen?

Dette viser i all sin tydelighet det absurde i at mydighetene deler ut konsesjoner til radio og TV. Tenk om vi skulle hatt det samme for norske aviser, eller for den del norske nettmedier. Da hadde Tom Toresen ikke fått tid til å lese mer enn værvarsler om sommeren. For dem er det mange av!

Giskes reklamebom

Rekk opp hånda de av dere som trodde de politiske partiene kom til å stå i kø for å annonsere på Frikanalen? NRK melder at Trond Giskes forsøk på å møte dommen fra Strasbourg – som gav Pensjonistpartiet rett til å sende politisk TV-reklame – ikke har ført til stor pågang hos Frikanalen. Det var i mai at Giske la 10 millioner kroner på bordet mot at Frikanalen forpliktet seg til å være en reell ytringsfrihetskanal for samtlige politiske partier.

Frikanalen når potensielt ut til 1 millioner nordmenn. En nisjekanal skal være glad om man oppnår 2 prosent markedsandel. NRK2 hadde 2. august et snitt på 24.000 seere, og det er en kanal som når ut til hele Norges befolkning.

Jeg kan jo ta feil – Frikanalen kan bli en seermagnet – men jeg tror det ikke.

Oslo-politiet er ikke kjendiskåte

Oslo politidistrikt har ansatt Kari Huseby som ny informasjonssjef, kunne jeg lese en kort melding om på Kampanje.com. Det var en desto lenger artikkel i VG den dagen søkerlista ble kjent. Kjendisfaktoren var høy blant dem som ønsket seg stillingen i Oslo-politiet.

Faksimile VG 8. juli 2009

Det finnes eksempler på at man blir blendet av en søkerliste med mange profilerte personer. Men i VG-artikkelen sto det å lese: “Personalsjef i Oslo Politidistrikt, Grethe Solberg Larsen er klar over at en del av navnene på søkerlisten er profilerte personer. Men det er ifølge henne ikke primært talegaver som er det viktigste kriteriet for personen de ønsker i denne stillingen.”

Jeg var veldig spent på hvem Oslo-politiet kom til å ansette, søkerlisten tatt i betraktning. Det ble som personalsjefen sa (se faksimile fra VG).

For moro skyld tok jeg et søk i Retriever for å se hvor stor oppmerksomhet denne nyheten fikk (midt i agurktida). VG, Hegnar Online og Kamanje.com  var stedene som nevnte saken.

Sommerferie med tre små

Før sommeren var de to, nå er de tre brødre på 5, snart 3 og 1 mnd. Det er sjelden mangel på noe å finne på med tre gutter som er over gjennomsnittlig aktiv. Men du verden så moro det er.

I skrivende øyeblikk er størstemann, Morten, og jeg ute og leker i skogen mens Mathias (3) og Markus (0) er inne på hytta med mamma. Vi har en haug av uleste aviser og bøkene står hjemme i hylla. Vi har ferie sammen med barna.

Jeg leste nylig om enkelte småbarnsforeldre som parkerer barna hos besteforeldre for selv å dra til syden. Jeg kan ikke begripe hvorfor man får barn dersom man ikke vil være sammen med dem i ferien.

Greit at småbarnslivet er hektisk, men det er likevel utrolig givende. Da får heller avisene brukes til å fyre opp peisen, og bøkene er sikkert like gode om noen år.

Fortsatt god ferie!

iPhonen redder nettferien

iPhone har gitt mobilsurfing en ny dimensjon. De fleste store nettsteder har laget egne iPhone-sider og kombinert med en rss-app er jeg oppdatert hele tiden. Uten stress. Nå feirer min iPone ett år, og det er definitivt den tingen jeg må ha med meg over alt. Denne bloggen er skrevet på min iPhone.

Er Facebook viktig?

Den danske avisen Børsen har stengt sine medarbeidere ute fra Facebook. Grunn: Frykt for spredning av virus!

Det er som å nekte en journalist å gå på kafé for å møte mulige kilder.  I Norge har FB nesten 1,9 millioner brukere.  Over en tredel av befolkningen. Det finnes ingen andre møteplasser med så mange gjester.  I Danmark viser statistikken drøye to millioner brukere. Det er dette fellesskapet Børsen nekter sine medarbeidere – inntil det viser seg at Facebook er et viktig journalistisk redskap.

Jeg tror de fleste andre er enig om at FB allerede er et viktig redskap – også for næringslivsjournalister.

Hermetikk er hermetikk

Du synes sikkert ikke det smaker godt av hermetisk lapskaus? Omtrent like ille er det å lese pinseavisene  til VG og Dagbladet. Ifølge journalisten.no er det imidlertid fullt trykk på nettkanalene til avisene – tross røde dager. Som alltid er det grafikerne som setter en stopper for avisproduksjon dagen før røde dager – ikke på de røde dagene!

Dette er filmsatsparagrafen:

En dom i Arbeidsretten i februar 1978 slo fast at typografene hadde eneretten til å betjene de daværende, nye skjermterminalene. Den er nå kjent som filmsatsparagrafen (§ 26 i tariffavtalen).

I takt med den teknologiske utviklingen har dommen medført flere tiår med dobbeltarbeid i avisredaksjonene, og har påført hver og en bedrift mange kostnader. Bedriftene har måttet kjøpe seg dyre dispensasjoner fra motparten, Norsk Grafisk Forbund (nå Fellesforbundet) og i fullt monn ikke hatt muligheter til å delta i den teknologiske utviklingen, på samme måte som aviser i andre land.

Skjønner ikke grafikerne eget beste i en tid hvor avisopplagene er i fritt fall? På solfylte late dager er det jo nettopp papiravisen som har sitt fortrinn her jeg sitter ute og nyter været. Riktignok kan jeg surfe på iPhonen, men skjermen er ikke så lyssterk at den egner seg veldig når sola står høyt på himmelen.

Men kanskje Fellesforbundet har kommet til fornuft når neste røddag er her. Det er fredag 25. desember. Godt å vel et halvt år å gjøre det på!

Hvem vil du ha som GP-programleder?

Jeg leser artikkelen “Jakten på MGP-programledere” på VG Nett og undres over VGs parsammensetning. Sturla Berg Johansen er en profilert TV 2-mann, og jeg ser ingen grunn til at NRK skal hente ham til ett oppdrag. Jeg føler meg ganske trygg på at det blir minst en intern programleder med masse TV-erfaring. Sist NRK arrangerte en internasjonal finale var det Ingvild Bryn og Morten Harket som frontet sendingen.

NRK har en mann i sine rekker som kan bøttevis med språk og har stor appell hos folket – Dag Erik Pedersen. Par ham med Anne Lindmo, og det vil bli et strålende par!

Jeg lurer på hvem du ønsker som MGP-programleder?

Grums fra arkivet

Internett har gitt nye muligheter til å publisere arkivmateriale. Min lokalavis, Lofot-Tidende, har resirkulert gamle bilder fra papiravisen. Under vignetten “Evig ung” legger avisen ut bilder, som er mange år gamle. Selv har jeg dukket opp ved et par anledninger. En gang fra en sak om den spede begynnelse på å laste ned norskstiler fra internett.

Det andre bildet jeg har registert er fra min tid som redaktør i lokalradioen – Radio Vestvågøy. For egen del er dette bare moro. Men kan det tenkes at ikke alle synes det er like morsomt å se gamle bilder fra for eksempel en nattklubb, som jeg også har registert.

Er det fritt frem å bruke arkivbilder i en ny sammenheng? Kjør debatt!